Primærnæringene er fortsatt i hovedsak fossilt drevet. Mesteparten av energien går til oppvarming av bygninger, varmebaserte prosesser, fiskebåter, traktorer og annet maskineri.
Elektrifiseringsgrad
Primærnæringene er fortsatt i hovedsak fossilt drevet. Mesteparten av energien går til oppvarming av bygninger, varmebaserte prosesser, fiskebåter, traktorer og annet maskineri.
27
%
elektrisk
73
%
fossilt
0
%
bio
24
%
elektrisk
76
%
fossilt
0
%
bio
26
%
elektrisk
73
%
fossilt
0
%
bio
27
%
elektrisk
73
%
fossilt
0
%
bio
29
%
elektrisk
71
%
fossilt
0
%
bio
27
%
elektrisk
70
%
fossilt
3
%
bio
38
%
elektrisk
100
%
elektrisk
I jordbruk og skogbruk kan den fossile energibruken erstattes med elektrisitet. Det mangler kunnskap om hvordan utslippene fordeler seg mellom ulike deler av landbruket, og her trengs det en innsats både for å få oversikt og for å elektrifisert driften.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
Elektriske traktorer og andre maskiner, bruk av egenprodusert strøm eller batteribanker fremfor dieselgenerator m.v. realiserer 100 prosent.
54
%
elektrisk
46
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
49
%
elektrisk
51
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
51
%
elektrisk
49
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
52
%
elektrisk
47
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
55
%
elektrisk
44
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
54
%
elektrisk
42
%
fossilt
4
%
bio
0
%
annet
63
%
elektrisk
100
%
elektrisk
Fiskebåter bruker i all hovedsak diesel som drivstoff i dag. Elektrifisering vil her skje med overgang til batterier, eventuelt i kombinasjon med hydrogen/ammoniakk og brenselceller.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
0
%
elektrisk
100
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
0
%
elektrisk
100
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
0
%
elektrisk
100
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
0
%
elektrisk
100
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
0
%
elektrisk
100
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
0
%
elektrisk
98
%
fossilt
2
%
bio
0
%
annet
5
%
elektrisk
100
%
elektrisk
Elektrisiteten vår i Norge er ren og fornybar, hovedsakelig produsert fra vann og vind. Den er svært effektiv, og ved å erstatte mer av vårt fossile drivstoff med elektrisitet, reduserer vi klimagassutslippene og forbedrer energibruken vår. Dette er viktige tiltak for å oppfylle klimamålene innen 2030 og 2050.
Elektrifiseringsgraden er en måling av hvor mye av energiforbruket som kommer fra elektrisitet, justert for effektivitet. Dette betyr at hvis for eksempel en sektor er 20 prosent elektrifisert, vil utslippene fra den sektoren være redusert med 20 prosent sammenlignet med hvis all energibruk var basert på fossilt brensel.
Energibruken vår kan bli renere på flere måter. CO2-utslipp kan kuttes ved at utslippskilden fjernes, ved at fossilt forbruk erstattes med elektrisitet eller ved å erstatte det med biobrensler.
Karbonfangst og -lagring (CCS) kan dessuten kutte utslipp som er vanskelige eller ufornuftige å ta med elektrifisering. Det betyr at når CO2-utslipp fra fossile brensler fanges og lagres permanent, så regner vi i denne sammenhengen dette fossile energiforbruket som fjernet fra regnskapet, fordi det er et energiforbruk som da har blitt utslippsmessig nøytralisert slik elektrifiseringen ellers gjør. Med andre ord fungerer beregningene våre slik at karbonfangst vil føre til økt elektrifiseringsgrad i en gitt sektor på Helelektrisk.no. [MH3] Helelektrisk samler og analyserer offentlige data for å estimere elektrifiseringsgraden i ulike sektorer som transport, bygg, industri, energi, samt jordbruk, skogbruk og fiske.
For de ulike sektorene baserer Bellona tallene på SSBs energibalanse og energiregnskap, samt egne beregninger basert på data fra ulike offentlige institusjoner som Statens vegvesen og Miljødirektoratet. Samlet sett gir disse tallene en viktig indikasjon på elektrifiseringsgraden i ulike