Mer enn tre fjerdedeler av energiforbruket i byggsektoren er allerede elektrisk. Andelen økte videre med forbudet mot oljefyr i 2020. Over det neste tiåret bør også andre fossile kilder fases ut både i husholdninger og tjenesteytende sektor. En viss andel vedfyring vil bestå.
Elektrifiseringsgrad
Mer enn tre fjerdedeler av energiforbruket i byggsektoren er allerede elektrisk. Andelen økte videre med forbudet mot oljefyr i 2020. Over det neste tiåret bør også andre fossile kilder fases ut både i husholdninger og tjenesteytende sektor. En viss andel vedfyring vil bestå.
79
%
elektrisk
6
%
fossilt
8
%
bio
79
%
elektrisk
6
%
fossilt
7
%
bio
80
%
elektrisk
4
%
fossilt
8
%
bio
79
%
elektrisk
5
%
fossilt
8
%
bio
78
%
elektrisk
5
%
fossilt
9
%
bio
79
%
elektrisk
5
%
fossilt
8
%
bio
80
%
elektrisk
83
%
elektrisk
Norske husholdninger benytter i hovedsak elektrisitet til oppvarming, belysning og annet energiforbruk. Vedforbruket i norske hytter og hjem begrenser elektrifiseringspotensialet.
.svg)
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
Vedfyringen regnes som biomasse og inngår ikke i elektrifiseringspotensialet. Rensing av fjernvarmeanlegg og utfasing av siste rest av fossil energibruk realiserer hele potensialet.
83
%
elektrisk
2
%
fossilt
12
%
bio
3
%
annet
85
%
elektrisk
0
%
fossilt
11
%
bio
3
%
annet
84
%
elektrisk
0
%
fossilt
13
%
bio
3
%
annet
83
%
elektrisk
0
%
fossilt
13
%
bio
4
%
annet
81
%
elektrisk
0
%
fossilt
15
%
bio
4
%
annet
83
%
elektrisk
0
%
fossilt
13
%
bio
4
%
annet
82
%
elektrisk
81
%
elektrisk
Svært mange ulike virksomheter inngår i tjenesteytende sektor, og her benyttes en rekke fossile energikilder. Likevel er sektoren 75% elektrisk. Anleggsdiesel er største fossile komponent.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
Vedfyringen regnes som biomasse og inngår ikke i elektrifiseringspotensialet.
73
%
elektrisk
12
%
fossilt
1
%
bio
14
%
annet
72
%
elektrisk
15
%
fossilt
2
%
bio
12
%
annet
75
%
elektrisk
10
%
fossilt
2
%
bio
12
%
annet
74
%
elektrisk
11
%
fossilt
1
%
bio
14
%
annet
73
%
elektrisk
12
%
fossilt
1
%
bio
14
%
annet
73
%
elektrisk
12
%
fossilt
1
%
bio
14
%
annet
77
%
elektrisk
85
%
elektrisk
Elektrisiteten vår i Norge er ren og fornybar, hovedsakelig produsert fra vann og vind. Den er svært effektiv, og ved å erstatte mer av vårt fossile drivstoff med elektrisitet, reduserer vi klimagassutslippene og forbedrer energibruken vår. Dette er viktige tiltak for å oppfylle klimamålene innen 2030 og 2050.
Elektrifiseringsgraden er en måling av hvor mye av energiforbruket som kommer fra elektrisitet, justert for effektivitet. Dette betyr at hvis for eksempel en sektor er 20 prosent elektrifisert, vil utslippene fra den sektoren være redusert med 20 prosent sammenlignet med hvis all energibruk var basert på fossilt brensel.
Energibruken vår kan bli renere på flere måter. CO2-utslipp kan kuttes ved at utslippskilden fjernes, ved at fossilt forbruk erstattes med elektrisitet eller ved å erstatte det med biobrensler.
Karbonfangst og -lagring (CCS) kan dessuten kutte utslipp som er vanskelige eller ufornuftige å ta med elektrifisering. Det betyr at når CO2-utslipp fra fossile brensler fanges og lagres permanent, så regner vi i denne sammenhengen dette fossile energiforbruket som fjernet fra regnskapet, fordi det er et energiforbruk som da har blitt utslippsmessig nøytralisert slik elektrifiseringen ellers gjør. Med andre ord fungerer beregningene våre slik at karbonfangst vil føre til økt elektrifiseringsgrad i en gitt sektor på Helelektrisk.no. [MH3] Helelektrisk samler og analyserer offentlige data for å estimere elektrifiseringsgraden i ulike sektorer som transport, bygg, industri, energi, samt jordbruk, skogbruk og fiske.
For de ulike sektorene baserer Bellona tallene på SSBs energibalanse og energiregnskap, samt egne beregninger basert på data fra ulike offentlige institusjoner som Statens vegvesen og Miljødirektoratet. Samlet sett gir disse tallene en viktig indikasjon på elektrifiseringsgraden i ulike
.svg){kind=logo}
