Norsk industri er bygget på vannkraft. Likevel benyttes betydelige mengder fossile ressurser både som energi til ulike prosesser og til kjemiske formål. Mye av energibruken kan elektrifiseres, mens kjemien må løses med alternativer som hydrogen og biomasse. Karbonfangst og -lagring (CCS) hjelper oss å kutte utslippene fra ikke-elektrifisert energiforbruk.
Elektrifiseringsgrad
Norsk industri er bygget på vannkraft. Likevel benyttes betydelige mengder fossile ressurser både som energi til ulike prosesser og til kjemiske formål. Mye av energibruken kan elektrifiseres, mens kjemien må løses med alternativer som hydrogen og biomasse. Karbonfangst og -lagring (CCS) hjelper oss å kutte utslippene fra ikke-elektrifisert energiforbruk.
56
%
elektrisk
38
%
fossilt
3
%
bio
55
%
elektrisk
38
%
fossilt
5
%
bio
54
%
elektrisk
38
%
fossilt
5
%
bio
54
%
elektrisk
38
%
fossilt
6
%
bio
54
%
elektrisk
38
%
fossilt
6
%
bio
54
%
elektrisk
39
%
fossilt
5
%
bio
60
%
elektrisk
Det meste av fossil oppvarming kan elektrifiseres innen 2030.
84
%
elektrisk
Ytterligere elektrifisering er mulig mot 2040 ved erstatning av bioenergi og prosesser som krever høye temperaturer og/eller åpen flamme.
Aluminiumsproduksjon er i stor grad elektrisk, mens andre smelteverk er det i mindre grad. Her finnes potensial for økt elektrifisering. Kull benyttes som reduksjonsmiddel og kan ikke elektrifiseres.
.svg)
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
83
%
elektrisk
16
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
84
%
elektrisk
16
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
83
%
elektrisk
16
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
84
%
elektrisk
15
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
84
%
elektrisk
15
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
84
%
elektrisk
15
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
84
%
elektrisk
85
%
elektrisk
Kategorien inkluderer i hovedsak sement- og gipsproduksjon. Noen prosesser i mineralindustrien krever høye temperaturer og/eller åpen flamme. Dette gjør elektrifisering utfordrende. Likevel finnes eksempler på omlegging av prosesser for økt bruk av elektrisk kraft. Sementovner har en viktig tilleggsfunksjon i å destruere farlig avfall ved forbrenning på høy temperatur, og derfor er det ikke hensiktsmessig å elektrifisere alt energiforbruk. Dette utslippet bør i stedet tas med karbonfangst (CCS).
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
22
%
elektrisk
57
%
fossilt
3
%
bio
17
%
annet
25
%
elektrisk
51
%
fossilt
3
%
bio
21
%
annet
26
%
elektrisk
47
%
fossilt
2
%
bio
25
%
annet
26
%
elektrisk
46
%
fossilt
3
%
bio
25
%
annet
24
%
elektrisk
47
%
fossilt
3
%
bio
27
%
annet
25
%
elektrisk
46
%
fossilt
4
%
bio
25
%
annet
26
%
elektrisk
30
%
elektrisk
I både kjemisk industri og i raffinerier benyttes fossile brensler som råmateriale i industriprosesser, og vanligvis også til energiformål. Noe fossilt forbruk består i forbrenning av avgasser og biprodukter. Elektrifisering er mulig, men deler av forbruket er praktisk og økonomisk utfordrende å gjøre noe med.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
33
%
elektrisk
64
%
fossilt
2
%
bio
1
%
annet
34
%
elektrisk
61
%
fossilt
4
%
bio
2
%
annet
35
%
elektrisk
59
%
fossilt
4
%
bio
1
%
annet
36
%
elektrisk
57
%
fossilt
6
%
bio
1
%
annet
33
%
elektrisk
59
%
fossilt
7
%
bio
1
%
annet
31
%
elektrisk
63
%
fossilt
5
%
bio
1
%
annet
37
%
elektrisk
58
%
elektrisk
Treforedlingsindustri og papirindustri benytter restprodukter av biomasse til energiformål. Elektrifisering er mulig, men ikke prioritert.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
62
%
elektrisk
5
%
fossilt
28
%
bio
5
%
annet
59
%
elektrisk
8
%
fossilt
30
%
bio
3
%
annet
60
%
elektrisk
6
%
fossilt
32
%
bio
2
%
annet
55
%
elektrisk
8
%
fossilt
33
%
bio
5
%
annet
56
%
elektrisk
9
%
fossilt
30
%
bio
5
%
annet
55
%
elektrisk
7
%
fossilt
35
%
bio
3
%
annet
61
%
elektrisk
87
%
elektrisk
Industrien benytter fossile brensler til flere ulike formål. Oppvarming kan elektrifiseres. Noen prosesser krever åpen flamme, her er elektrifisering utfordrende.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
60
%
elektrisk
37
%
fossilt
1
%
bio
2
%
annet
64
%
elektrisk
30
%
fossilt
2
%
bio
4
%
annet
64
%
elektrisk
31
%
fossilt
2
%
bio
3
%
annet
65
%
elektrisk
30
%
fossilt
1
%
bio
4
%
annet
66
%
elektrisk
30
%
fossilt
1
%
bio
3
%
annet
65
%
elektrisk
31
%
fossilt
1
%
bio
3
%
annet
75
%
elektrisk
97
%
elektrisk
Bygg- og anleggssektoren er moden for elektrifisering. En rekke elektriske løsninger finnes og kan tas i bruk allerede i dag, og flere er i utvikling. Her behøves offensive offentlige byggherrer og et innovativt leverandørmarked for å få fart på overgangen.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
14
%
elektrisk
80
%
fossilt
0
%
bio
6
%
annet
16
%
elektrisk
74
%
fossilt
9
%
bio
1
%
annet
13
%
elektrisk
78
%
fossilt
7
%
bio
1
%
annet
14
%
elektrisk
78
%
fossilt
7
%
bio
1
%
annet
15
%
elektrisk
77
%
fossilt
7
%
bio
2
%
annet
15
%
elektrisk
77
%
fossilt
7
%
bio
2
%
annet
25
%
elektrisk
98
%
elektrisk
Bergverkssektoren benytter stort og tungt maskineri. Fossilt forbruk i anleggsmaskiner er hovedposten, og her skjer det en del elektrifisering.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
Elektrifisering av anleggsmaskiner og/eller innfasing av nye metoder/ny teknologi som drives elektrisk realiserer 100 prosent.
38
%
elektrisk
62
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
38
%
elektrisk
62
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
37
%
elektrisk
63
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
36
%
elektrisk
63
%
fossilt
1
%
bio
0
%
annet
34
%
elektrisk
66
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
44
%
elektrisk
50
%
fossilt
5
%
bio
0
%
annet
58
%
elektrisk
100
%
elektrisk
Lakseoppdrett er spådd sterk vekst de neste tiårene. Uten effektive tiltak som elektrifisering, vil CO2-utslippene også øke. Det er en forutsetning at alt som bygges nytt bygges som nullutslipp, og at alle eksisterende anlegg konverteres til nullutslipp.
Hvilke tiltak må til for å hente ut resten av elektrifiseringspotensialet?
11
%
elektrisk
89
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
16
%
elektrisk
84
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
15
%
elektrisk
85
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
21
%
elektrisk
79
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
22
%
elektrisk
78
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
27
%
elektrisk
73
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
38
%
elektrisk
100
%
elektrisk
76
%
elektrisk
0
%
fossilt
0
%
bio
0
%
annet
80
%
elektrisk
17
%
fossilt
1
%
bio
3
%
annet
81
%
elektrisk
15
%
fossilt
1
%
bio
3
%
annet
77
%
elektrisk
18
%
fossilt
1
%
bio
3
%
annet
83
%
elektrisk
14
%
fossilt
0
%
bio
3
%
annet
81
%
elektrisk
13
%
fossilt
3
%
bio
3
%
annet
85
%
elektrisk
97
%
elektrisk
Elektrisiteten vår i Norge er ren og fornybar, hovedsakelig produsert fra vann og vind. Den er svært effektiv, og ved å erstatte mer av vårt fossile drivstoff med elektrisitet, reduserer vi klimagassutslippene og forbedrer energibruken vår. Dette er viktige tiltak for å oppfylle klimamålene innen 2030 og 2050.
Elektrifiseringsgraden er en måling av hvor mye av energiforbruket som kommer fra elektrisitet, justert for effektivitet. Dette betyr at hvis for eksempel en sektor er 20 prosent elektrifisert, vil utslippene fra den sektoren være redusert med 20 prosent sammenlignet med hvis all energibruk var basert på fossilt brensel.
Energibruken vår kan bli renere på flere måter. CO2-utslipp kan kuttes ved at utslippskilden fjernes, ved at fossilt forbruk erstattes med elektrisitet eller ved å erstatte det med biobrensler.
Karbonfangst og -lagring (CCS) kan dessuten kutte utslipp som er vanskelige eller ufornuftige å ta med elektrifisering. Det betyr at når CO2-utslipp fra fossile brensler fanges og lagres permanent, så regner vi i denne sammenhengen dette fossile energiforbruket som fjernet fra regnskapet, fordi det er et energiforbruk som da har blitt utslippsmessig nøytralisert slik elektrifiseringen ellers gjør. Med andre ord fungerer beregningene våre slik at karbonfangst vil føre til økt elektrifiseringsgrad i en gitt sektor på Helelektrisk.no. [MH3] Helelektrisk samler og analyserer offentlige data for å estimere elektrifiseringsgraden i ulike sektorer som transport, bygg, industri, energi, samt jordbruk, skogbruk og fiske.
For de ulike sektorene baserer Bellona tallene på SSBs energibalanse og energiregnskap, samt egne beregninger basert på data fra ulike offentlige institusjoner som Statens vegvesen og Miljødirektoratet. Samlet sett gir disse tallene en viktig indikasjon på elektrifiseringsgraden i ulike
.svg){kind=logo}
